Drama

Er det noe jeg begynner aa bli mektig lei av og gjerne kunne vaert foruten, saa er det drama. Vet ikke om det er noe i California-luften eller hva det er, men noe er det! Det og den uendelige gossipen som tar aaaldri slutt. I begynnelsen trengte jeg bare aa bekymre meg for min hostmor og mine sladrete Au Pair venner med deres gossip-glade hostmoedre, men naa har da LCCen vaar (kontakt personen for alle Au Pairene i mitt omraade) faktisk faatt seg Facebook, og hun har altsaa lagt alle au pairene til som venner slik at hun kan foelge med paa den siste sladderen og se hvem som er venner/ikke venner.
Jeg tror det har noe med at husmoedre her i soer California ikke har saa mye aa ta seg til paa dagene og da blir alle smaa ting blaast opp ti ganger stoerre enn det de egentlig er! (for aa gjoere hverdagene mer spennende) ALT er en big deal og ALT blir vridd og vrengt paa! Et perfekt eksempel paa en bored stay-at-home mom, er min venninne's hostmor...Vi kan kalle henne "J"... Hver gang jeg kommer over der, ser J paa meg med store oyne og sier "oh-my-god mona, did i tell you about (siste sladder'n) ???!!!" Og siden tingene hun har aa si ikke alltid er like spennende, er det ingnting bedre enn aa krydre opp historiene "litt". (En gang fikk hun faktisk fram at venninna hennes hadde blitt overfalt og robba paa gata, men da jeg spurte min hostmor som kjenner baade J og denne venninna, var sannheten egentlig at hun hadde faatt frastjaalet lommeboka si)
Det som er saa utrolig irriterende, er at jeg er en drama-magnet. Jeg klarer alltid paa en eller annen maate aa komme midt oppi alt, og jeg faar alltid vite ting jeg helst ikke VIL vite.
Kan ikke flykte fra det!!!! (Ja mitt liv er spennende..........)